Suldalslågen — storlakselva i Ryfylke

Elva, historia, storlaksstamma, kraftreguleringa, fiskereglane og laksetrappene ved Sandsfossen — samla på ein stad.

Lengd

23 km

Nedbørfelt

1 463 km²

Middelvassføring

~50 m³/s

Kommune

Suldal

Rekordlaks

34,0 kg (1913)

Om elva

Suldalslågen renn frå Suldalsvatnet og ut i Sandsfjorden ved tettstaden Sand i Suldal kommune, Rogaland. Elva er om lag 23 kilometer lang, heile strekninga er lakseførande, og nedbørfeltet dekkjer rundt 1 463 km² — noko som gjer vassdraget til det største på Vestlandet. Riksveg 13 følgjer elva gjennom bygdene Suldalsosen og Sand.

Storlaksstamma og rekordlaksen på 34 kilo

Suldalslågen har si eiga ville laksestamme, kjend for uvanleg tung fisk og ofte omtalt som storlaksstamma. Rekordlaksen på 34 kilo vart teken på stong i 1913, etter eit tolv timar langt drama der fisken drog fiskarane i båt heilt ut i Saudafjorden og attende att. Fangsten blir framleis rekna som ein av dei tre tyngste laksane som nokon gong er fanga på stong i Noreg, og er ein av hovudgrunnane til at Suldalslågen trekkjer til seg laksefiskarar frå heile landet og utlandet.

Historie: frå kjerfiske til moderne forvaltning

Retten til laksefisket ved Sandsfossen har vore omstridd heilt sidan mellomalderen. Ei bevart brevsamling frå 1283 til 1392 dokumenterer strid mellom kyrkjelege jordeigarar, som sette opp faste fangstinnretningar (kjer) rett ved fossen, og bøndene lenger oppe i dalen, som meinte slike innretningar stengde vegen for laksen oppover elva. Frå 1500-talet kom ei ny konfliktlinje til: tømmerfløytinga ved elveutløpet, som fiskerettseigarane meinte heldt tømmeret liggjande for lenge og hindra laksen i å gå opp om sommaren.

På 1880-talet skifta fisket karakter. Engelskmannen Walter Archer leigde alle laksefiskerettane i vassdraget i 40 år, forbaud garn og kilenot til fordel for reint stangfiske, og sette i gang dei første laksetrappene og eit klekkeri på Sand. Fleire andre britiske sportsfiskarar følgde etter og bygde sommarbustader langs elva — på folkemunne kalla «lakseslott» — der Lindum lenger oppe i dalen er best bevart i dag. Fredinga av elva gav tydeleg resultat: bestanden tok seg kraftig opp, og rekordlaksen på 34 kilo vart teken nettopp i denne perioden, i 1913.

Då leigeperioden rann ut i 1924, kom garn- og kilenotfisket attende, og det tok nokre tiår før forvaltninga fann ei ny form: grunneigarane langs elva gjekk saman i eit elveeigarlag i 1953–54 og innførte ein fredingsavtale i 1957 som freda alt anna enn stangfiske i 20 år. Bestanden svara att — 1964 er framleis det beste registrerte fangståret, med rundt 8 000 kilo laks teke opp av elva. Fangstane gjekk sidan attende gjennom 1970- og 80-talet, i takt med Ulla-Førre-utbygginga, og det er nettopp i lys av denne nedgangen dagens minstevassføring, kultivering og klekkeriet på Ritland (ferdigstilt i 1991) må forståast.

Frå rogn til storlaks — livssyklusen i elva

Laksen i Suldalslågen gyter normalt i november og desember, i grov grus og stein på strekningar med god vassgjennomstrøyming. Rognen ligg verna i grusen gjennom vinteren og klekkjer som plommesekkyngel om våren, avhengig av vasstemperaturen. Etter nokre veker i grusen kjem yngelen opp for å beite, og utviklar etter kvart den karakteristiske, kamuflasjefarga parr-drakta han beheld gjennom oppveksten i elva.

Vill laksunge i Suldalslågen brukar i snitt rundt 3–4 år på å bli smolt og klar for havet, medan settefisk frå kultiveringsanlegget veks vesentleg raskare og blir sett ut allereie etter drøyt eitt år — nettopp difor er kultiveringsfisk finneklippa, slik at han kan skiljast frå villaks når han seinare blir fanga eller registrert i laksetrappene. Etter ein eller fleire sesongar i havet vender laksen attende til elva han vart fødd i for sjølv å gyte, som småfisk (under 3 kg), mellomlaks (3–7 kg) eller storlaks (over 7 kg) — og det er nettopp den høge delen storlaks som har gjort Suldalslågen kjend som ei storlakselv.

💡 Visste du at...

  • Rekordlaksen på 34 kilo brukte heile tolv timar på å bli landa i 1913 — fisken drog både fiskar og båt eit godt stykke ut i fjorden før han til slutt gav tapt.
  • Laks og sjøaure kan vere vanskelege å skilje frå kvarandre: laksen har få eller ingen prikkar under sidelinja, medan sjøauren gjerne har prikkar heilt ned på buken.
  • Lakselus som fisken har fått i sjøen, døyr av seg sjølv kort tid etter at laksen har gått opp i elva — lusa toler nemleg ikkje ferskvatn.
  • Dei fleste laks døyr etter gyting, men rundt éin av ti overlever og vandrar ut for å gyte ein gong til. Endå færre klarar det ein tredje gong.

Kraftregulering og minstevassføring

Suldalslågen og vassdraget over Suldalsvatnet er sterkt regulert for kraftproduksjon, gjennom Røldal-Suldal-utbygginga på 1960-talet og Ulla-Førre-utbygginga på 1980-talet, som mellom anna fører vatn via tunnel til kraftverka ved Kvilldal og Hylen. Kraftsystemet står for ein betydeleg del av norsk vasskraftproduksjon.

Som avbøtande tiltak for reguleringa er det fastsett ei minstevassføring i elva, slik at det blir sikra gode fisketilhøve gjennom heile sesongen sjølv når naturleg vassføring elles ville vore lågare om sommaren. Vassføringa blir målt ved to stasjonar — Stråpa øvst og Larvika nedst i elva — og du kan følgje ho time for time på vassføringssida, med data frå NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat).

Sandsfossen, laksetrappene og Laksestudio

Ved Sandsfossen hjelper laksetrappene fisken forbi fossen på vandringa vidare opp elva mot gyteplassane. All villaks og sjøaure som passerer blir registrert via videoovervaking i trappene, og tala blir oppdaterte dagleg gjennom sesongen. Du kan sjå oppgangstala eller følgje fisken direkte i trappa via livekameraet.

Rett ved sidan av trappene ligg Laksestudio — Noregs første laksestudio, der du kan sjå laksen symje forbi gjennom store undervassvindauge og høyre historia om Suldalslaksen. Laksestudio held ope kvar dag frå juni til september, og det er nettopp videoovervakinga herifrå — driven av Laksestudio og Laksetrapper sør — som ligg til grunn for oppgangstala og livebiletet du finn på Lakselogg.

Fiskesesong, fiskereglar og kvote

Fiskesesongen i Suldalslågen ligg i sommarhalvåret, normalt frå juni til september/oktober. Fiskereglane tillèt vanlegvis uttak av berre éin (1) merkt (finneklippa) laks per fiskedøgn. Merkt fisk stammar frå kultiveringsanlegget til elva, som set ut settefisk som avbøtande tiltak for kraftreguleringa, medan vill, umerkt laks som hovudregel skal setjast forsiktig attende i elva for å verne villaksstamma. Fisk som blir sett ut att, blir ikkje rekna mot dagskvoten. Reglane blir fastsette av grunneigar- og forvaltningslaget kvart år og kan justerast i løpet av sesongen, mellom anna etter den årlege midtsesongevalueringa.

Alle over 18 år som skal fiske laks, sjøaure eller sjørøye, må i tillegg til fiskekort frå grunneigaren betale den statlege fiskeravgifta til Miljødirektoratet. Fiskekort for dei ulike valda i Suldalslågen blir kjøpte hos grunneigarlaget eller via nettbaserte fiskekortportalar — sjå suldalslagen.no for gjeldande fiskereglar og Elveguiden for kjøp av fiskekort og laksebørs. Sjå òg FAQ-sida for fleire spørsmål og svar om regelverket.

Forvaltning og framtida til villaksen

Villaks er oppført som nær truga på den norske raudlista for artar, og forvaltninga av Suldalslågen — kultivering, minstevassføring og fangstavgrensingar — er alle tiltak for å sikre bestanden vidare. Rømd oppdrettslaks er ein av dei største truslane mot villaksen, gjennom genetisk innblanding og konkurranse om gyteplassar. Fangar du ein fisk du mistenkjer er rømd oppdrettslaks, bør du melde frå til Fiskeridirektoratet i tillegg til å registrere fangsten som vanleg.

Forsking og elverestaurering

Suldalslågen er ei av dei mest forska lakseelvene i Noreg. Laboratorium for ferskvassøkologi og innlandsfiske (LFI) ved NORCE gjennomfører årlege gytefisktellingar og overvakar bestandane av villaks og sjøaure. Fordi reguleringa har redusert naturleg flaumaktivitet — og dermed skjul og gyteforhold for fisken — har det sidan 2021 blitt gjennomført mekanisk oppreinsking av elvebotnen for å gjenskape meir naturlege forhold: 7,4 hektar i 2021 og ytterlegare 10,7 hektar i 2023, til saman 18,6 hektar, med målt dobling til tredobling av skjulmoglegheitene for fisk på dei bearbeidde områda.

Fangststatistikk og oppgang på Lakselogg

Lakselogg samlar fangstrapportar og oppgangstal frå Suldalslågen i sanntid. Sjå fangststatistikken for talet på og vekta av laks og sjøaure per vald, bla i biletegalleriet med fangstbilete frå sesongen, eller registrer di eiga fangst direkte frå elvebreidda.

Reise og praktisk informasjon

Suldal kommune ligg i Ryfylke i Rogaland, med tettstadene Sand og Suldalsosen som naturlege utgangspunkt for laksefiske i Suldalslågen. For overnatting, utleige av utstyr og anna turistinformasjon i området, sjå Visit Suldal.

Kjelder og meir informasjon

Utforsk Lakselogg